Kurs i Proaktiv Kriseledelse

En toppleders mest grunnleggende beredskap mot kriser, er kunnskap om og kjennskap til at man som leder har 100 % ansvar for hele virksomheten.

Til daglig kan det være krevende nok å være leder. I en krisesituasjon vil presset forståelig nok øke dramatisk. Samme hva som har skjedd, er det lederen som har ansvaret. Enten det er et uhell eller en ondsinnet kriminell handling, utført av en person internt i selskapet eller av ukjente eksterne gjerningspersoner. Uansett hva selskapet har blitt utsatt for, så er det lederen som har ansvar for virksomheten som må stå til ansvar.

• Er du komfortabel med din egen lederrolle i en krisesituasjon? Eller trenger du en bevisstgjøring rundt dette temaet?
  

​En leder som er dårlig til å lytte til sine ansatte, vil lettere kunne havne i en krise enn andre, kanskje mest fordi de ikke har grunnleggende kjennkap til hva som foregår i selskapet de leder. Frykt for å feile i en krisesituasjon vil kunne føre til redusert evne til å innrømme feil og mangler, og da er det lett å foreta dårlige beslutninger. Ledere som ikke har trent bevisst på krisehåndtering havner fort i en ond sirkel preget av dårlig handlekraft med manglende evne til å se feil og mangler, noe som vil gi en ubehagelig følelse av tap av oversikt og kontroll.

God proaktiv kriseberedskap innebærer blant annet:

• at toppledelsen har deltatt aktivt i beredskapsopplæring og på øvelser

• at selskapet har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse ihht gjeldende spesifikke krav for å kunne forebygge avvik, uhell, ulykker eller kriser

• at selskapet har en godt trenet og øvet beredskapsorganisasjon

• at selskapet har en enkel beredskapsplan som alle ansatte er kjent med

• at alle ansatte har gjennomført beredskapsopplæring

• at alle ansatte er kjent med og lever opp til selskapets sikkerhetsfilosofi

• at selskapet har gjennomført regelmessige beredskapsøvelser og trening

En beredskapssituasjon en god test på selskapets ledere og deres evne til å delegere. Topplederen må fristilles fra beredskapsledelsen, og la på forhånd dedikerte medarbeidere ta ansvar for operativ og strategisk ledelse. En krise avslører nemlig fort lederens evne til å delegere, og til å ta i bruk både interne og eksterne ressurser. Den strategiske og operative ledelse skal utføres av beredskapsledelsen.

En beredskapsorganisasjon skal bestå av erfarne medarbeidere som tar de riktige beslutninger under stort press og stress. De skal øve og trene regelmessig, og skal inngå i beredskapsvaktordning slik at de kan mobiliseres innen en time 24/7/365 og skal kunne håndtere langvarige situasjoner som går over flere døgn.

• Er du som leder og bedriften din forberedt på dette? Eller trengs det faglig påfyll, repetisjon og øvelse?

​Mye av det du som leder vil bli målt på i etterkant av en krise, er nettopp hva som ble gjort i løpet av de første minuttene og den første timen. Dette igjen bestemmer hvordan selskapet vil bli oppfattet i lang tid etterpå. Ved en omdømmekrise er det medienes omtale av hendelsen som vil være den første informasjonen til både egne ansatte, medeiere, kunder og marked. Ved ulykker og kriser ser man ofte at journalistene er på åstedet før både politi og ambulanse. Jakten på en syndebukk starter umiddelbart. Det samme gjør presset fra pårørende og egne ansatte.

• Et grunnleggende prinsipp i mediehåndtering er at lederen selv forteller de dårlige nyhetene, og at ansvaret for å fortelle de gode nyhetene overlates til andre. Er du forberedt på å gjøre dette?

​For å kunne følge de viktigste hovedgrepene ved en krise, er det viktig at man har de riktige verktøyene i form av sjekklister og andre hjelpemidler.

• Er du kjent med disse verktøyene? Har selskapet ditt utviklet relevante sjekklister?

I en krisesituasjon vil pågangen fra pårørende komme umiddelbart. De pårørende ønsker informasjon om hva som har skjedd med sine kjære, og møter opp i bedriftens resepsjon, på flyplass, mottakshotell og alle andre tenkelige steder der de håper å få opplysninger. Det er politiets ansvar å gi informasjon til pårørende om savnet og omkommet personell. Alle andre pårørende har selskapet ansvaret for å informere.

Derfor er det viktig at selskapet har utarbeidet varslingslister med oppdatert informasjon om de ansattes nærmeste pårørende. Personellet som besvarer henvendelser fra pårørende må gis opplæring og bør trenes og øves jevnlig. Det bør etableres et eget telefonnummer som de pårørende kan ringe. Ved langvarige kriser vil det være aktuelt å opprette et mottakssenter på et hotell e.l., og personellet som har oppgaver på et mottakssted må gis opplæring og trenes og øves jevnlig.

• Er du kjent med dine oppgaver overfor de pårørende i en krisesituasjon?

Velkommen til vårt nye kurs i Proaktiv Kriseledelse!

Selskapsinternt kurs kr. 16.000,- for fritt antall deltakere.
Ta kontakt for mer informasjon og tilbud på post@gretekvalheim.no eller telefon 97095300.

Program:
• Registrering
• Proaktiv kriseledelse
• Merkevare og omdømme i en krisesituasjon
• Pause med kaffepåfyll og mingling
• Mediehåndering
• Ledelsens oppgaver ved pårørendeomsorg og pårørendemottak

Anbefalt litteratur:
Gangdal, Jon og Angeltveit, Gunnar (2013): Krise. Oslo: Fagbokforlaget
Kvalheim, Grete (2008): Pårørendeomsorg. Stavanger: Bokstav forlag